Idrettslagets historie - utdrag fra jubileumsberetninga 2008

Samtlige sitater er hentet fra jubileumsberetninga i anledning lagets 75årsjubileum (2008)



Idrettsaktivitet i Øverbygda i organisert form, går helt tilbake til 1918. Dette året ble det arrangert fotballkamp mellom Svint i Vikvarvet og Øverbygdas lag Blinken. Hele 200 tilskuere overvar kampen på Vikaengene som Svint vant 3-0. Blinken hensovnet imidlertid midt på 20-tallet, men i 1933 ble det igjen tatt til orde for å stifte et lag for idrettsinteresserte i Øverbygda. Særlig var de skiinteresserte opptatt av tanken. Daværende leder i U.L. Samtida, Hans E. Uthus, ble den som tok initiativ til et konstituerende møte på "Hyttvang" 5. mars 1933. Ca. 40 personer møtte, og det ble vedtatt å starte et idrettslag under navnet Øverbygda idrettslag.



Det første styret i ØIL besto av formann Bernhard Trondset, nestformann Ole H. Evjen, kasserer Laurits Ødegård og sekretær Håkon Kallar. Skisport var den dominerende aktiviteten de første årene - og ØIL ble innmeldt i Norges Skiforbund allerede 3. april 1933.





Styreledere i ØIL:



Bernhard Trondset

1933-1935

Olav Stokke

1936-1938

Tomas Stokke

1939-1946

Johan A. Kallar

1947

Johan Evjen Kallar

1948-1951, 1954, 1964-1965

Bjarne Kyllo

1952-1953

Anders Uglem

1955

Bjarne Renå

1956

John Evjen Brennås

1957-1959, 1961, 1963

John Hamberg

1960

Mikal Stokke

1962

Per Uglem

1966-1968

John Rolseth

1969-1972

Bjarne Moslet

1973-1983

Rolf Ødegård

1984

Kolbjørn Uthus

1985-1987, 1990-2003

John Renå

1988-1989

Turid Eidem

2004-2006

Anne Berit Lien

2007-2010

Jostein Moslet

2010-2015

Halvard Kulseth jr. 2015-2016


May Inger Vollan Marstad                                                  2016-

SKIAVDELINGA


Da Øverbygda IL ble stiftet i 1933 var ski lagets første aktivitet. Det foreligger liten dokumentasjon fra den tiden, men kassaboken viser at startkontigent var lagets største utgiftspost.
I 1939 ble ski opprettet som egen avdeling under hovedlaget.

Krigen satte naturligvis store begrensninger for den organiserte aktiviteten, men etter krigen tok det seg fort opp igjen. Ut over 50 og 60 tallet ble det i hovedsak arrangert lokale renn for kretsen eller bygda, og det ble det satt opp flere vandrepokaler både i hopp og langrenn, og en gang ble det også satt opp kombinertpokal.

I 1970 arrangerte idrettslaget KM for Sør-Trøndelag både i hopp, langrenn og kombinert. Et kjempearrangement med deltagere som på den tiden holdt høyt internasjonalt nivå. Nevner bl.a Magne Myrmo, Toralf Engan og Selbus egen Hans Olav Sørensen. I 1971 ble det arrangert stort områderenn, og på grunn av lite snø mange steder i landet, var deltagelsen også denne gangen av ypperste klasse med bl.a. Magne Myrmo, Pål Tyldum og Katarina Mo Berge på startstrek. Ikke det at det var mye snø i Øverbygda heller, men det ble skrapt sammen og kjørt på fra snøfonner og dunger rundt om i kretsen, så renn ble det til slutt. I 1983, da ØIL fylte 50 år, fikk laget på nytt tildelt KM på ski for Sør-Trøndelag for klassene junior og senior.

I alle år har det vært de yngste årsklassene som har dominert aktiviteten i laget. Spesielt ut over 70-tallet, samtidig med at økonomien ble bedre, ble det mer organisert med treninger og instruksjoner, noe som etter hvert har resultert i større interesse for skisporten. Ut over 80 og 90-tallet kom også skøyteteknikken for fullt, og for dagens unge er det like naturlig å skøyte som det er å gå tradisjonelt klassisk langrenn.

Dessverre har utviklinga innenfor hopp gått motsatt retning, der det siden begynnelsen av 80-tallet har vært dalende aktivitet. Det er ikke spesielt bare for Øverbygda og Selbu, men både nasjonalt og internasjonalt. En voldsom utvikling, ikke minst på anleggsfronten, krever i dag store ressurser for å kunne holde hoppaktiviteten i gang, noe som kan bli en for stor utfordring for et lite lag.

Selv om ikke Øverbygda IL har ikke fostret skiløpere som har markert seg i nasjonale eller internasjonale mesterskap, kan likevel klubben være stolt av aktivitetsnivået som både er og har vært. Utrolig mange barn og unge har fått nyte godt av idrettslagets tilbud opp gjennom årene, og forhåpentlig vis har det for mange gitt en varig interesse for gå på ski i en eller annen form, ikke minst interesse for å være ute i naturen og frisk luft.

Administrativt er det imidlertid medlem av laget som har markert seg godt. Svein Ove Dyrdal innehar for tiden vervet som leder av Sør-Trøndelag Skikrets. Samtidig sitter han som representant i Norges Skiforbund`s jubileumskomite som har ansvaret for markeringene av skiforbundets 100-årsjubileum i 2008. Må også nevnes at han ved forrige valg ble nominert som kandidat til å sitte i skiforbundets langrennskomite.


KVERNFJELLRENNET





Mulig forløper til Kvernfjellrennet? Ekspedisjon i Kvernfjellet 3. mars 1907




Kvernfjellrennet startet som et illegalt renn under krigen, men det foreligger lite dokumentasjon fra disse årene. Rennet var allerede i fra første stund ment å være til heder og minne om alle de som arbeidet og slet med å ta ut kvernstein i Høgfjellet. 13.04.1947 ble det første offisielle rennet arrangert. 28 løpere stilte til start, og første vinner var Ole P. Uglem fra Innbygda. Kvinnene kom med fra 1952, og første vinner her var Jorunn Evjen Brennås.


I mange år var løypa 42 km. Fra starten på Hyttbakka, gikk løypa videre forbi Hersjøen, til Kråssådalen, runde inn i Høgfjellet, for så og følge traseen fra Kråssådalen tilbake til Hyttbakken igjen. Ut over 80-tallet sank deltagerantallet, og det ble da besluttet å endre både løypetrase og lengde for om mulig å øke deltagelsen. Løypa er nå 28 km, og har følgende trase: Synnåsen – Blekbrua – Holmrya – Grønfelet – Vorfelet – Synnåsen. En kortere familievennlig trase på 15 km går inn til Storgråna. Om ikke i konkurranseklassen, så tok deltagerantallet seg opp igjen etter omlegginga. Mange familier har etter hvert funnet ut at Kvernfjellrennet er en passelig utfordring både for store og små.

I tillegg til ordinær premiering, ble det ut over 50- 60- 70- og delvis 80-tallet kjempet om mange forskjellige vandrepokaler. Det kunne være pokal til vinner av løpet, beste dame, beste 5-mannslag, beste løper fra Øverbygda osv. Vanligvis tilfalt pokalen(e) til odel og eie til den løper (eller lag) som først oppnådde 3 napp, eller en annen vri, beste sammenlagt tid i 3 av 5 år. I dag er det praksisen med vandrepokaler avviklet i rennet.

I hovedsak er det ny utmerkelse for hvert 5 fullførte renn. Det har etter hvert blitt en god del løpere som har oppnådd mange år i Kvernfjellrennet, flere har passert både 30 og 35 år. Flest år har Egil Grønseth med 39 fullførte renn pr. 2007. Utmerkelsene er som følger:

1 år: Sølvmerke

2 år: Diplom

5 år: Gullmerke

10 år: Plakett

15 år: Kvernstein på sokkel

20 år: Tinnfat

25 år: Glassvase

30 år: Naturstein fra Kvernfjellet m/flat bunn, emblem og inskripsjon

35 år: Modell av "Spell" som står ved kvernsteinsbrudd

40 år: ?



Med unntak av 2-3 år hvor rennet er blitt avlyst på grunn av lite snø, har rennet blitt arrangert sammenhengende siden den offisielle starten i 1947. På 80-tallet, før traseen ble lagt om, var det enkelte røster utenom Øverbygda som mente rennet burde blitt lagt ned. Men med dagens deltagerantall og positive utvikling for øvrig, er idrettslaget overbevist om at rennet har livets rett også i fremtiden. Samtidig med utviklinga på utstyrsfronten er også kravet til løypetrase blitt skjerpet. I dag forventes det at det er maskinpreparerte spor, noe også Kvernfjellrennet har vært nødt til å ta konsekvensen av. Derfor er det i flere år nå leid inn løypemaskine til dette arbeidet, og tilbakemeldingene fra deltagerne er i alle fall udelt positive.






SKISKYTING

Skiskyting er en forholdsvis ung idrettsgren i Øverbygda. På 1980 tallet var det imidlertid en skiskytterkarusell som ble utvekslet mellom bedriftslag i Selbu og Tydal der flere lag fra Øverbygda var med. Men det eksisterte den gang ingen skikkelig bane, og skytingen besto i å treffe 3 blinker med 5 skudd. Blinkene var firkantet, og hengslet fast på en provisorisk jernramme.

I nesten 20 år var det pause i skiskyting på Granlund. Men etter flere år med tanker, planlegging, og ikke minst stor dugnadsinnsats, sto dagens anlegg med 5 selvanvisende blinker ferdig i 2002. Det ble delvis tatt i bruk vinteren 2001, men ikke fullført og godkjent før året etter. Etter hvert har laget også fått anskaffet flere skiskyttergevær, og har i dag gevær både for høyre og venstreskyttere. Anlegget har vært i bruk hver vinter etter at det sto ferdig. Først og fremst av klubbens egne medlemmer, men flere andre både fra Selbu og Tydal har vært innom og fått prøvd seg.

Det ble nedlagt utrolig mange dugnadstimer for å få bygd skiskytteranlegget. Det er fristende å si ingen nevnt, ingen glemt, men vil likevel å fremheve Hans Ragnar Rønsberg for hans innsats med dette arbeidet. Han tok på seg ansvaret, og sto i spissen for arbeidet med å få gjennomført prosjektet fra a til å. Det ene er å bygge et anlegg fysisk, men ikke alle er klar over at det går med like mye, om ikke mer, tid til organisering og planlegging av slike prosjekt, ikke minst få utført ting å rimelig som mulig.

I vinterhalvåret kjøres organisert trening 1 kveld for uka, og det er så langt som mulig forsøkt å benytte tidligere aktive skiskyttere som instruktører. Mange av de som er med på ordinære skitreninger er også med på skiskyttertrening, men en ser å at de som ikke er fullt så ivrig på bare ski, synes skiskyting kan være et godt alternativ. Foreløpig har ingen valgt å satse seriøst på skiskyting, men noen av våre medlemmer har allerede tatt steget og prøvd seg i et par konkurranser utenom bygda.



Levert av IdrettenOnline